Dato: 28. juni 1861
Fra: H.C. Andersen   Til: Edvard Collin
Sprog: dansk.

368. Til E. Collin.

Lausanne den 28 Juni 1861 .

Kjære Ven! For en Time siden kom Jonas og jeg her til Lausanne, øieblikkelig gik han paa Posthuset og har jeg før smægtet efter Brev saa fik jeg nu rigeligt, ja overvældende; Jonas kom med 12 Breve til mig, mellem disse var det fra Professor Christian Winther om hvem jeg gav min Stemme til det ankerske Legat, Brevet er fra den 12 Juni, man venter paa mit Svar, det jeg ikke directe kan sende til ham, jeg veed ikke hans Adresse, jeg maa øieblikkelig svare og har af de Opgivne stemt for Chr. Richardt, vil De ikke see til at Winther snarest faaer Brevet. Det var nu Pligtsager, nu Hjertets'ndash;Drevsens Brev med efterretningen om Deres Faders Tilstand har stærkt betaget mig; Brevet fra Deres Kone, der er skrevet to Dage senere, giver vel et svagt Haab, men jeg troer ikke derpaa. Begge Breve læste jeg høit for Jonas, vi sidde her alvorlige og stille hos hinanden. Maaskee, i det jeg skriver dette er Deres Fader allerede borte fra os!–Det er underligt at være langt borte og dog hjemme i Sorgen med de Andre. Skriv snart til Brunnen, nu ile vi der hen, om fire til fem Dage maaskee ere vi der. Lad os vide Alt, vide om han [har] nævnet os, havdt os i sin Tanke i de sidste Øieblikke, thi han er vist ikke mere her. Hvor sælsomt, i Lausanne skulde jeg faae dette Budskab, her var det ifjor, jeg ængstedes saaledes i en Drøm om ham, at jeg strax skrev til Dem derom,–De husker det nok.–Lev vel! jeg har Intet at skrive. Jonas er vel, god og prægtig, gid i ham »Jonas Collin« maa have en gjentaget velsignet Betydning.

Deres

H.C. Andersen.

Tekst fra: Se tilknyttet bibliografipost