Dato: 29. januar 1870
Fra: Edvard Collin   Til: H.C. Andersen
Sprog: dansk.

652. Fra E. Collin.

[29. Jan.1870]

Kjære Andersen. Ogsaa til Dem vil jeg idag d. 29de Jan. begynde paa et Brev, uvis om det endnu kan adresseres til Nizza.–Den unge Mand, der har skrevet det vedlagte grønne Brev, har ogsaa sendt en Digtsamling, skrevet paa grønt Papiir. Dette kan sigte til hans unge Alder, det kan ogsaa være et Udtryk for en Erkjendelse af hans Poesies Umodenhed og endelig i det være en Allusion til hans Fag: Gartneriet. Samlingen sender jeg naturligviis ikke; Brevet sender jeg, deels fordi det er velskrevet, deels fordi De mulig vil svare ham et Par foreløbige Ord om at De er paa Reiser og først senere kan sende ham en Bedømmelse.– Jeg talte med Reitzel i Anl. af at De ønskede at høre noget om Kritikernes Dom; han havde ikke sendt noget fordi der efter hans Mening ikke var noget at sende; og det maa jeg ganske give ham Ret i. Jeg har imidlertid udklippet noget som jeg sender Dem; alt Andet har været almindelige Boganmeldelser, spækkede med nogle Phraser om »en gammel kjær Bekjendt« om »det usvækkede Lune« o. desl.–Igaar kom saaledes en Anmeldelse i Holsts Tidsskrift, der lyder saaledes:

»Medens Digteren flagrer om i fremmede Lande har han dog ikke kunnet nænne at lade Julen, denne Høitid, hvori han saa tidt, til Glæde for Store og Smaa, har ladet høre fra sig, gaae hen uden at sende os et Bud. Vi kunne ogsaa denne Gang takke ham for en smuk Gave. Hønse?Grethes Familie er en Historie af samme Slags som »Waldemar Daa« (fortælles i Udtog) fortalt paa en mærkværdig levende og anskuelig Maade.–»Hvad Tidselen oplevede« er et Eventyr i den gamle og gode Genre. (fortælles i Udtog). »Hvad man kan hitte paa« er endelig en morsom ganske godmodig Skjemt over en ung Mand, der studerede til at blive Digter til Paaske etc. (lidt af Indholdet).–«

See dette er det Hele; det er jo meget venskabeligt men kan neppe kaldes en Recension. Men hvad skal man ogsaa i det Hele taget kunne sige hver Gang der kommer et Eventyr fra Dem - Genren er nu engang slaaet fast; En holder meer af et, en Anden af et andet Numer i Rækkefølgen; i Grunden er det den største Compliment, at der saa lidet tales om, hvilket der er det bedste.

Idag d. 30te'ndash; efter at Deres og Jonæ Brev er kommet'ndash;er jeg endelig gjort opmærksom paa en Anmeldelse, der findes ikke i Tidsskrift for Ide og Virkelighed, men efter dette Tidsskrifts Skik: paa Omslaget; men dette er dog et temmelig varmt Omslag. Det lyder fuldstændigt saaledes:

»Denne nye Samling betegner paa en heldig Maade de 3 Hovedretninger i den Andersenske Digtning: den historisk characteriserende, den phantastisk-burleske og den lunefuld-satiriske. Med ganske faa Træk er i Hønse-Grethes Familie fleer end eet historisk Genrebillede tegnet med saa stærkt Særpræg, at det vanskeligt vil udviskes af Læserens Phantasi.–Satiren i »Hvad man kan hitte paa« har midt i al sin Godmodighed en hvas Braad. Hvad Tidselen etc. hører dog vist til den Retning, hvori Andersen har leveret det Eiendommeligste og Betydeligste. Hvem Anden kunde lade den vildtvoxende Tidsel anstille en Reflexion som denne: jeg bliver vist plantet ind i Haven, maaskee sat i Potte som klemmer'ndash;det er nok det allerhæderligste« Synes De nu ikke, at dette er nok om saadan en tynd Bog? Min Bog om Anonymer har aldrig staaet omtalt i »Fædrelandet«; den er rigtignok kjedelig, men den er for tyk til at burde oversees.–Hilsener fra Utallige.

Deres

E. Collin.

Tekst fra: Se tilknyttet bibliografipost