[18/8 1871].
Ved en sommer-fæst for ham i Kristiania, 1871.
Velkommen hid fra æventyrets land,
du barne-ånd, med vore drømme.
De der i sol-glans over verden ror;
men dig, som tror,
men dig, som tror, i favnen alle svømme,
mens millioner barne-øjne stå
og ser did op, hvor store sværme gå
i morgen-skær
som krid-hvid fugle-hær,
og dig, som de iblant den ser,
de jubler mod, de jubler mod og ler.
Velkommen hid den lyse sommer-dag,
da barne-drømmen når til jorden
og blomstrer, synger, spejler sig og flyr;
et æventyr,
et æventyr er nu vort høje Norden,
og tar dig i sin favn en festens stund
og takker, jubler, hvisker mund til mund
På engle-lyd
af barne-hjærters fryd
du bæres did et kort minut,
hvor al vor drøm, hvor al vor drøm har skudt.
Velkommen hid, vort hele folk er ungt
og står i drømmens store alder,
da æventyrligst, det er også størst,
og den er først,
og den er først, som hører Herren kaller.
Vi tror på dig, du barne-længselns tolk,
at du er bud fra stort i Nordens folk,
din fantasi
har jævnet just den sti,
hvor, fri det små, du legte bort,
vi engang går, vi engang går mod stort.