Dato: 17. juni 1873
Fra: H.C. Andersen   Til: Dorothea Melchior
Sprog: dansk.

No 1.

Luzern 17 Juni 1873.

Kjære Fru Melchior! Mens jeg her i Hotellet endnu venter paa Dampskibet til Brunnen, vil jeg skrive til Dem, sidst hørte De fra mig da jeg var i Interlaken; Dagen efter modtog jeg "Dagbladet" hvori stod en løgnagtig Artikkel fra Amerika, den vedrørte mig og i min nerveuse, sygelige Tilstand kunde intet værre hænde mig. Alt hvad jeg ved Ophold paa Bjergene og ved Reisen havde opnaaet i Bedring er som fordunstet, jeg er aldeles sjælesyg; jeg skrev strax herom til Bille, som den af mine Venner, der bedst kunde vide om det var en Sag jeg skulde lade aldeles glide hen eller om der skulde og burde gives en Erklæring. Jeg bad Bille om at lade Dem læse Brevet jeg sendte ham, hvor jeg udførligt har udtalt mig og jeg vidste Deres Deeltagelse for mig. Tidligere end paa Fredag i Brunnen kan jeg ikke faae Brev fra ham og det vil da være om han har faaet min Skrivelse eller om hans Svar har naaet mig. De maa endeligt strax efter at have læst dette, skrive et Par Ord til mig om Bille har faaet mit Brev; hans Svar vil alene kunne sætte mig i en mere rolig Stemning. Jeg er oprørt over al den Løgn-Tale den amerikanske Referent har lagt mig i Munden og om jeg husker ret døde jo Napoleon medens jeg laae syg og er det Tilfældet da har Mennesket som skriver, ikke engang talt med mig. - Det gjør mig ondt for Bøgh der har et saa sammenfaldet, livskjed Menneske om sig. Han leer af den hele Sag, men jeg kan ikke bære det. -

Fra jeg læste det Nummer af Dagbladet har der ikke været en glad Tanke hos mig, kun Bitterhed og Livslede; jeg føler jeg er meget syg og ønsker kun jeg havde Ende paa det! Hvor i Verden kan og tør man dog opfinde saadanne Løgne, som lægges paa mig; jeg har aldrig været sammen med Napoleon og hans Moder, aldrig seet Keiseren af Rusland og aldrig til Nogen udtalt mig som Referenten lader mig tale. Lev vel.

H. C. Andersen.

Tekst fra: Niels Oxenvad