Dato: 22. august 1870
Fra: H.C. Andersen   Til: Mathilde Ørsted
Sprog: dansk.

"Rolighed", Østerbro

den 22 August 1870

Kjære Frøken Ørsted!

I 14 Dage, omtrent, har jeg ikke været inde i Byen, jeg lever stille paa det hyggelige Landsted "Rolighed, lever i Aviser og i de senere Dage ikke ganske legemlig vel; Overgangen i veiret har jeg ikke kunnet taale. Min Reise til Jylland har jeg opgivet, i disse tunge Tider er det bedst at blive i sit egentlige Hjem, et saadant faaer jeg fra første September i Tordenskjoldsgade.

Jeg veed aldeles ikke hvor De og Deres Fru Moder er! Dog vil jeg søge Dem paa dette nærme-/ste Sted og sender derfor mit Brev til Nørregade. I denne Morgen blev jeg glad overrasket ved et Vesitkort hvorpaa staaer:

Marie Scharling,

Andreas Boye.

Min hjerteligste Lykønskning! Kjender jeg Hr Boye? Naturligviis ønsker jeg at vide lidt om ham. Glæd mig endeligt med et Brev med et Par Ord at jeg ogsaa kan vide hvor De og Deres Moder er. Hende paa "Rolighed" – som, overalt, er man opfyldt af Deres Faders "Breve"; De har isandhed, ved Udgivelsen af disse reist ham det skjønneste Monument. De maa have seet hvor varmt og taknemligt hver Anmælder, i de forskjellige Blade, udtaler sig herom og / tillige bringer Dem vor Tak. Jeg vil nu haabe at Afsætningen er saaledes at De snart kan see et nyt Oplag. For en Maaned siden mødte jeg Deres Pige paa Gaden, eller rettere, hun var saa venlig at komme hen til mig og sagde nogle Ord om "Fruen og Frøkenen", men da jeg stod og talte med en Herre kunde jeg ikke indlade mig mere end "Tak og Lev vel"; men hvad der var det Egne derved, jeg kunde øieblikkelig ikke tænke hvem "Fruen og Frøkenen" var, thi jeg havde ikke Forestilling om hvem det var jeg talte med, Ansigtet var mig saa bekjendt, men ikke Skikkelsen, det laae i, at jeg / aldrig før har seet Sophie (?) klædt paa med Hat til at gaa paa Gaden, men altid i Huuslig Klædning. Først da hun var borte, gik det op for mig, som jeg ogsaa sagde til Geheimerad Skrikke [Adolf Skrike (1811-91)] jeg talte med at det var hende og hvor hun hørte hjemme. Jeg ærgrede mig over at jeg kunde være saa fraværende og ikke indladende nok, syntes jeg; har hun en Følelse deraf, vil De forklare hende at jeg, som sagt, aldeles ikke i det Øieblik ret gjenkjendte hende. Hils paa det hjerteligste Deres Moder og Søster, min inderligste deeltagelse ved Forlovelsen.

Hjerteligst og ærbødigst

H.C. Andersen

[Tilføjet i marginen på side:] At jeg har skrevet en stor Fortælling på 10 Ark veed De nok ikke. Navnet er "Lykke Peer"

Tekst fra: H.C. Andersens Hus