Du har søgt på:

Gå til første fund  Tilbage til søgeresultaterne

Dato: 27. marts 1841
Fra: H.C. Andersen   Til: Ludwig Ross

Et digt af Dramaet
Mulatten.

Der var en Første i Grækenland,
Den Gang han besteg sin Trone,
Han svoer han vilde hævde, som Mand,
Retfærd; han svoer ved Krone.
Paa Torvet blev reist en Støtte af Steen,
Høit paa den en Sølvklokke Hængte,
Paa den skulde ringe hver sorrigfuld én,
Hvem Uret og Nød betrængte.

#

Og Klokken blev hørt, Hver skete sin Ret.
Aar gik og Klokken hang stille;
Rund om voxte Græs, den grønneste Plet
Som nogen sig tænke ville.
Ja Laurbær og Kactus og Slyngplanter skjønt
Skjød frem der rundtenom Stenen,
Saa Klokken var skjult af det tætteste Grønt,
Af Ranken og Laurbær-Grenen.

#

En Dag, da hørtes Klokken igjen,
Den reent var kommet af Tanker, /
En udhungret Hest havde fundet derhen,
Den aad af de grønne Ranker;
Dens Ryg var i Blod, saa tungt den leed -
Og Førsten bød høt for dem Alle:
"Selv Dyret skal lide Retfærdighed!
Dets Herre for Dommen vi kalde.

-

H.C. Andersen

Athen den 27 marts 1841

en venlig Erindring om Forfatteren!

Tekst fra: Solveig Brunholm (Mikrofilm 94, 375-76)