Dato: 24. juli 1842
Fra: H.C. Andersen   Til: Henriette Oline Collin, f. Thyberg
Sprog: dansk.

122. Til Henriette Collin.

Bregentved237 den 24 Juli 1842.

Af et Brev fra Deres Svigerfader erfarede jeg at Deres Broder reiste i Onsdags til Spanien, gid det havde været mig! dog for Dem og ham, der første Gang reiser ud og det fra et Hjem, kan jeg ret tænke mig at Afreisen har været smertelig! men han vil have uendelig godt af denne Flugt! De skal see han kommer styrket og fornøiet tilbage. Hvorledes har min egen Vulle det; hvad siger Jonas og Louise! det lille smilende Pigebarn husker mig neppe mere! De har sikkert af Breve til Huset hørt at jeg morer mig godt! Hertugens behagede mig, især den yngste Prindsesse Caroline Ama­lia, jeg lærte hende at synge tyrkisk og fik Hilsen da de var gaaet ombord og det stormede at hun skulde øve sig i Sangen vist nok den hele Reise. Det ene store Selskab afløste det andet paa Gisselfeldt og det gaaer lige­saa lystigt til paa Bregentved, ja vi komme endog mere omkring, næsten hver Dag kjøres en lang Tour; Haven selv er saaledes, som man intet andet Sted, i Landet finder den, man har her ganske Skuet af en stor engelsk Park; et Par Toure have vi gjort, der hver kunne give Stof til en Skildring, een til Frøken Klostret Vemmeltofte, hvor den ældste Dame er 9o Aar og »Barnet«, som den yngste kaldes, 60; vi kjørte ned til Stran­den hvor Lodsen for vor Skyld lod Raketter stige. En anden smuk Tour var til Karisse Gaard, De husker vel fra Valdemar Seier, Karl Rise, hans Gaard; vi besøgte St Marthes Kilde, saa paa Kirkehvælvingen St Mar­thes Kammer og Blodpletten i Stenen paa Kirken hvor Friskytten skjød Sacramentet, saa Blodet flød ud af Stenen; Jeg har lagt mit Hoved til »Elverhøi«, den veritable Elverhøi i Stevns, den ligger rigtig nok ikke saaledes, som Heiberg har givet den, men han har ikke kjendt ret Terrainet; et lille Bondehuus tæt ved har vor Slægt givet Navnet Karens Huus. Paa Elverhøi voxte to gamle Hvidtjørne, her har De et Blad af den ene. - Unsgaards Død og strax efter Enken Fru Berners, overraskede mig særdeles! Den stakkels franske Konge-Familie, der saa voldsomt har mistet en Søn, det er jo grueligt! -

Igaar var det den ældste Comtesses Fødsels Dag, vi havde stor Festlig­hed; Frokosten nød vi i et lille Dukkehuus, ja det kan det næsten kaldes; det er et Huus netop saa stort at jeg kan staae deri, og her er Kjøkken, Spiiskammer, Sal og Kammer, Alt meubleret paa det eleganteste og nøi­agtigste; Middagen tilbragte vi i Have Pavillonen, hvor Champagnen og en Sang af mig knaldede. Thee drak vi i Skoven hvor et Telt med Krandse og vaiende Flag prangede og da vi spadserede hjem var Træerne besatte med Lamper og to store Buer reiste.

Paa Løverdag tager jeg fra Corsør med Dampskibet til Kiel og derfra øieblikkelig med Diligensen til Hamborg, hvor jeg altsaa, vil Gud, er næste Søndag Morgen, Opholdet bliver der 4 a 6 Dage og da hjemad, det vil her sige til Fyen. De seer jeg denne Gang ikke kommer til Breitenburg, den 24 reiste Rantzau alt derfra, Kongen i møde! Det er sandt, jeg nævner Kongen, De veed da, at han har sendt mig en stor brillant Ring, der er en Rubin i Midten og 30 smaa Diamanter omkring. - Bring Deres Forældre min Hilsen og ligesaa alle de Kjære ude i Amaliegaden. Indlagde Brev plager jeg Dem med, vil De være saa elskværdig at lade Deres Tjener besørge det! jeg faaer vel et lille Brev fra Dem eller fra den kjære Eduard. Kys ham!

Deres inderlig hengivne

H. C. Andersen.

Tekst fra: Se tilknyttet bibliografipost