Dato: 31. maj 1847
Fra: H.C. Andersen   Til: Edvard Collin
Sprog: dansk.

193. Til E. Collin.

Glorup 31 Mai 1847.

Kjæreste Ven! imorgen tidlig reiser jeg til Odense og der afleverer jeg »første Deel af Romanen«, hvori dette Brev er ved Bilaget. »Ahasverus«, vil jeg haabe at De har modtaget; jeg sendte den herfra med forrige Pakkepost. Iaftes fik jeg Deres lille Epistel med Brevet til Hambro i London; tak derfor, ligesom for alt det Meget De arangerer for mig. Endnu eet, men kun et Spørgsmaal: da jeg reiste hertil fra Kjøbenhavn, huskede jeg paa Veien, at i hvor nøie jeg havde seet efter paa mit Værelse, om nu ikke noget var glemt, oversaae jeg dog en Skuffe, som er nederst i den ene Servante i mit Sovkammer, den trak jeg slet ikke ud, og i den laae bestemt nogle Papirer, en Kam og Sligt; jeg skrev strax da jeg kom til Nyborg et Brev hjem til Hotellet, med Udskrift: til Portneren Hans, i Hotel du Nord, jeg bad ham at see efter, og at binde sammen hvad han fandt og da sende det ud til Dem. Vil De spørge Deres Frue om en saadan Pakke er indtruffet, er den ikke, da spørger vel Deres Karl Portneren Hans, om han har faaet mit Brev og seet efter.

Dersom, tilfældigt, der skulde komme Anbefalings, Breve for mig, jeg venter to, som sendes Deres Fader, eller Breve fra Udlandet, da faaer jeg disse Hamborg post restante. Hvad iøvrigt de mange Breve angaae, som saaledes komme til mig, under Deres Faders Adresse, da generer det jo betydeligt mig at han betaler og jeg glemmer at betale tilbage, vil De ikke derfor, eengang for Alle, sige til Deres Faders Tjener, om han vil opskrive hvad han lægger ud for Breve til mig, og da give Dem Regningen, som De betaler, og vi to senere gjøre af.–Vil De lade Deres Fader hæve, ved Saissonens Slutning hvad der for det anonyme Stykke kan være ind kommet iaar, siig mig hvor meget det blev og læg De det hen til de 60 Rdlr. –Hvad Zahlkassen angaaer, da kan jo Alt blive staaende der, til jeg kommer hjem.

Imorgen kommer jeg, som sagt til Odense, i det jeg paa Torsdag vil med Dampskibet fra Arrøesund til Kiel, og tænk Dem nu hvor uheldig. Netop den Dag giver Dilegensen ikke Bivogne, er altsaa den store Vogn besat, kan jeg ikke komme med, jeg kan heller ikke vente for at see om der bliver Plads eller ei, thi jeg kan ikke med Extrapost indhente Deligensen og komme over lille Belt med den, jeg er altsaa nødt til fra Odense

at tage Extrapost de fem Miil for at være betids! Nu har jeg da til Afreisen faaet en Byld igjen paa samme Sted, som i Rom og som i Vinter da jeg kjørte til Bregentved, den skal jeg nu plages med! det gjør gyseligt ondt. Hussa! og altid paa dette »sædelige« Sted.

Hvorledes lever Emil? Hils ham. Hartmanns ere vel fløttede paa Landet. De selv med Kone og Børn gaae jo ogsaa ud i det Grønne ! Siig mig dog lidt om Sligt.

Odense 1 Juni 1847.

Imorges Klokken 7 kjørte jeg fra Glorup og sidder nu i den gamle Fødeby, hvor jeg føler mig underlig fremmet. Jeg har besøgt den gamle Jomfrue Bunkeflod, hvem jeg omtaler i min Biographie, hun saae ud, som en Mumie, og er næsten blind og dog kjendte hun mig øieblikkelig i det jeg

traadte ind. Det er i Dag Odenseernes berømteste Dag i hele Aaret, det er »skyttelaugs?Dagen«– som jeg har omtalt i O. T. Alle Mennesker strømme der ud. det er lidt uden for Byen, men jeg er efter Kjørselen saa øm'ndash;De begriber'ndash;og Jeg bliver paa Postgaarden. Her fik jeg i Eftermiddags Deres Brev, Gud velsigne Dem for det! det var saa godt, saa kjærligt, jeg betragter det som et godt Omen for min Reise, tak for at De skrev! tak fordi De og Deres Jette strax havde Interesse for at høre Ahasverus; jeg længes betydelig efter at vide hvilket Indtryk hver af de følgende Afdelinger gjør paa dem begge. Jeg tør troe, at Slutningen runder sig godt og at jeg har handlet klogt i at slutte ved en ny Verdens Oprullen. Jeg hører jo mere herom fra Dem og Deres Kone, senere derimod fra Weis. De siger at Manuskriptet er vanskeligt at læse! hvad vil De da sige om Romanen?

Hils Louise ret meget, at jeg just nævner hende, ligger i at jeg havde betænkt at sende hende med denne Pakke, et lille Brev, men da jeg Intet har oplevet, vil jeg vente der med til jeg kommer til Holland, hun skal være Een af de første, som faaer Brev. Det var virkeligt smukt af Theodor, der ikke hører til de skrivende, uagtet man jo gjør ham til Forfatter, at han skrev mig til fra Valkyrien, det var et rart, kjærligt Brev, jeg kunde af det alene see, hvor meget han slutter sig til mig!–Gid han nu maa finde sig glad og vel paa Touren og komme Hjem til Sunde og Glade.– Jeg veed ikke, men jeg længes næsten efter at være hjemme igjen! ude eller rettere borte, føler jeg ret hvor fast jeg er voxet til Collinerne.–Hils nu Alle, Alle! Deres trofast hengivne

H. C. Andersen.

Indlagte Brev til Fru Balling, faaer hun jo nok.

Breve til mig gaae nu Hamborg post restante

Tekst fra: Se tilknyttet bibliografipost