Dato: 7. april 1852
Fra: Signe Læssøe   Til: H.C. Andersen
Sprog: dansk.

7' April 1852

Kjere, ærede Andersen!

De lod falde gloende Kul paa mit nedbøiede Hoved ved at sende mig Deres velsignede lille Bog . Jeg havde ikke, med synlige Bogstaver, lykønsket Dem til Deres Fødselsdag, men Gud veed, at jeg havde gjort det i Tanke og Hjerte! De selv, kjere Andersen! priste Rosen høit der udspringer af det sande Heltebryst, hvad Under da at jeg, Moderen, daglig seer hans Helteskikkelse frimodig, Gudhengiven og uforsagt bestige Høien, til saa Manges Ængstlighed, og da pludselig segne ned af Hesten. O, Andersen, dette Syn seer jeg hver Dag, og hver Dag gaaer det som et tveægget Sværd gjennem mit Hjerte; hvad Under da, at det altid bløder, altid er indhyllet i den meest jamrende Sorg, som, for ikke at gjøre min Omgivelse ulykkelig, maa dæmpes og skjules. Dette, tilligemed den Aandssvækkelse min høie Alder fører med sig, maa gjøre Dem lemfældig i Dommen over min Taushed uden at tillægge den Aftagelse af sand Høiagtelse for Deres Aand og Hjerte, som jeg altid har skattet og skatter saa høit. - Verdens deiligste Rose, Aarets Hilsen og Svanereden tiltale mig jo meest. Ganske vist gjorde først slet intet behageligt Indtryk paa mig, men da jeg siden læste den med Flere og de loe og loe og kunde ikke ophøre, saa loe jeg med, saa De fik en eenstemmig Latter Aprobation. Et godt Humør synes jeg godt om, men Viggo er ikke enig med mig, han synes at Manden ærgrer sig meget paa den Kirkegaard - At han øieblikkelig begraver dem der gjøre ham imod, er ypperligt, især da han har Evne til at grave dem op igjen naar Fortrydelsen er endt. Billedet fra Castelsvolden synes Viggo saa godt om, jeg ikke - Den Jægermusik kommer saa underlig bag efter og man mærker slet ikke at den gjør Indtryk paa Fangen, mig synes den maatte gjøre meer end Fuglen der plukker en Fjer af sig. Da min Religion saa meget bestaaer i at elske Gud i sin Gjerning saa indseer De nok at Aarets Hilsen maa være mig kjærest. Ja Foraaret skal være Aarets Begyndelse, hvad er dog frydefuldere end at see den søde, lille Engel at strøe sit uudtømmelige Forraad af Naturens Smil (Blomsterne) overalt, at see Æbletræet med sine Rosenknopper, Kirsebærtræet med sin Sommersnee og den blaae Forglemmigei ved Kilden. Alt dette har De skildret saa deiligt saa, selv i de mørkeste Timer faaer De Solen til at skinne ind i det bedrøvede Sind, og derfor velsigne Dem Gud -

Deres hengivne Signe Læssøe

[Udskrift:] S T. Hr. Professor Andersen Nyhavn ved Qvæsthusgaden

Tekst fra: Det Kongelige Biblioteks Brevbiografi ved Kirsten Dreyer (356)