H.C. Andersen-centret ved Syddansk Universitet. Hjemmesiden er en base for forskning, tekster og information om og af H.C. Andersen. Man kan finde materialer om (nøgleordene) eventyr, forfatter, litteratur, børnelitteratur, børnebøger, undervisning, studie, Victor Borge, HC Andersen, H. C. Andersen, liv, værk, tidstavle og biografi, citater, drømme, FAQ, oversættelse, bibliografi, anmeldelser, quiz, børnetegninger, 2005 og manuskripter
The Hans Christian Andersen Center

H.C. Andersen-litteratur på mange sprog

Hop forbi menu og nyheder

HCA-litteratur på norsk fra d. 21. århundrede*

Vis fra d. 19. århundrede | Vis fra d. 20. århundrede | Vis al litteratur på norsk

* Vi gør opmærksom på, at dette ikke nødvendigvis repræsenterer al H.C. Andersen-litteratur på norsk, men blot det, H.C. Andersen-Centret har registreret i sin database.

12 optegnelser om litteratur af og om H.C. Andersen på norsk i det 21. århundrede

H. C. Andersen – en biografi.

Jens Andersen, H. C. Andersen - en biografi. Oversatt av Ina Elisabeth Pedersen. Forlaget Press, Oslo 2004, 575 pp. - Anm.: Atle Christiansen, Prosa, 11, 2005, nr. 3, pp. 59-62. - På dansk 2003, se: 11041

Jakten på H. C. Andersen.

Odd Letnes, Bok og Bibliotek Mars 2005. Interview med Johan de Mylius: "Leser vi i det hele tatt H. C. Andersen? Eller er vi mest interessert i å høre om han var kongesønn eller homoseksuel?"

(Bibliografisk kilde: HCAH)

Mesenat, marked og litteratur

Tore Rem: Midtsommers 1987 hadde forfatteren Dag Solstad et essay på trykk i avisa Klassekampen. Essayet het «Det forferdelige savn», og inneholder en beretning – en fortelling med et muligens noe uklart forhold til virkeligheten – som på et overordnet plan knytter an til mitt tema:
Jeg tillater meg […] å erklære at i Norge finnes det en styrtrik mann, som ikke har den ringeste interesse for litteratur, men som er filosofisk interessert, og gjerne vil bruke noen penger på å få virkeliggjort en for ham besettende idé: At en av landets mest framtredende forfattere skal skrive bare for seg sjøl, og for ingen andre. Han har valgt ut meg som den forfatter som skal virkeliggjøre hans ideer, ikke tilfeldig, men på bakgrunn av en del uttalelser jeg har gitt i aviser hvor jeg har uttrykt at leserne ikke interesserer meg, og at jeg skriver mine bøker utelukkende for meg sjøl. Han har tilbudt meg en pakt. For hver gang jeg har skrevet en roman, skal jeg kunne heve et honorar på kr. 800 000, mot straks å legge den ferdige roman ned i et brannsikkert skap, som så låses og nøklene kastes. Skulle jeg slå til på dette tilbudet?
idunn.no - Nytt Norsk Tidsskrift/2005/Nr 02/ pp 117-26. Heri p. 119: Om HCAs gode evne til at skaffe bidrag fra mæcen.

(Bibliografisk kilde: HCAH)

Fabel-aktivt nettsted om H.C. Andersen

Ragnar Arntzen gennemgår norsk netsted til undervisningsbrug Norsklæreren, 1, 05, p. 39. nettsted

(Bibliografisk kilde: HCAH)

Pirrende negerlek på scenekanten.

Yngve Vogt: Alle lovpriser eventyrene til H. C. Andersen, men de færreste kjenner til skuespillet "Mulatten", om gir et bilde av samfunnets negerfordommer på attenhundretallet. Apollon, 3, 2005.

(Bibliografisk kilde: HCAH)

Når H. C. Andersen viser tenner.

Ragnar Arntzen, Norsklæreren 29, 2005, pp. 12-17. - Cf. Norsklæreren 1, p. 39: Om et af RA etableret, 'fabel-aktivt' netsted.

(Bibliografisk kilde: HCAH)

Nattergadlen - et billede på teknologiens væsen.

Bønlykke, Jakob, Steinerskolen, Oslo, 68, 2006, pp. 52-56.

H. C. Andersen – eventyr, kunst og modernitet

Oxfeldt, Elisabeth (red.), H. C. Andersen – eventyr, kunst og modernitet. Bergen, 2006. 239 s. (Forord s. 9-20; Odd Arvid Storsveen, "'Eet Sprog, eet Hjem os Himlen gav'. Om H.C. Andersens norske forbindelser", s. 21-74; Dag Heede, "Den kroniske uskyld. Barnlighet som seksualitetsvern", s. 75-91; Astrid Surmatz, "Det dubbla tilltalet i Hans Christian Andersens 'Sneedronningen'. Etnicitet, kön och oskuld", s. 93-113; Torben Hviid Nielsen, "'Den menneskelige Kløgt' og 'de stærke Natur-Aander'. H.C. Andersen om den eventyrlige teknologi", s. 115-43; Annette Fryd, "Verden som billedkunst, billedkunsten som verden. Om ord og bilder i H.C. Andersens 'Skyggebilleder' og 'Improvisatoren'", s. 145-63; Jørn Lund, "Et liv i sproget", s. 165-75; Jørgen Dines Johansen, "En spaltet tekst. Hybridisering og repetisjon i H.C. Andersens 'Dryaden'", s. 177-97; Elisabeth Oxfeldt, "Ord og ting i fire 'Klods-Hans'-fortellinger. Verbal og medial selvrefleksjon fra folkeeventyr til animasjonsfilm", s. 199-227.) (Anm.: Jacob Bøggild, Edda, 2007, s. 209-12.)

(Bibliografisk kilde: HCAH: anm.)

Hans Christian Andersen.

Solberg, Olav, "Hans Christian Andersen". I hans: Inn i eventyret. Norsk og europeisk forteljekunst. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo, 2007. S. 99-117. Anm.: Maria Nikolajeva, Edda, 2008, s. 170-73.

(Bibliografisk kilde: HCAH: anm.)

«Mot Kveld», «en liten komposisjon» som har klebet seg fast til Agathe-Backer Grøndahls minne

Camilla Hambro sammenligner Agathe Backer Grøndahls "Mot Kveld" med "Billedbog uden Billeder". Studia Musicologica Norvegica, 2009, Nr. 35 pp 61-77.

(Bibliografisk kilde: HCAH)

Gleden uten Navn.

Mette Elisabeth Nergård: Sammendrag: – Jeg har problematisert det å være katolikk kolossalt. Det som er blitt borte er gleden i Jesus, sier Jan Erik Rekdal. Nå vil han gjerne skrive dikt som jager bort skyggene. ... Særlig Særlig identifiserer Rekdal seg med H. C. Andersen. Han peker på dikterens dobbelte posisjon som sosial yndling og outsider. ... H.C. Andersen prøver å være til stede, mener Rekdal. Han forsøker å gi leserne livsglede. En glede nesten like trangfødt som den til den lille piken med fyrstikkene. For Andersen var jo livet en eneste lang kamp om å bli elsket med sin bakgrunn og sitt ekstreme utseende. Tekstene til Andersen blir til med det ene øyet i speilet og det andre i et uoppslitelig håp – utenfor speilets ramme. Kirke og Kultur, Nr. 2, 2010, pp. 125-29.

(Bibliografisk kilde: HCAH)

Papirklipp går Norden rundt.

Ole-Einar Andersen, "Søndag åpner Karen Bit Vejles papirklipputstilling i Helsingfors etter stor suksessi Norge, Danmark og på Island." I Danmark var de i 5 måneder og blev sett av 19.000 mennesker. Spesielt, det også, ettersom eventyrforfatteren H.C. Andersen var kjent som den fremste papirklippkunstner i sin tid. Adressavisen, Oslo 25.9.2010.

(Bibliografisk kilde: HCAH)

Udgivet 25. september 2010
Bibliografi-ID: 13357 – læs mere
Søg efter litteratur på norsk

Links:

  top Top